Hvitveis er den vanligste vårblomsten av disse tre og finnes i store mengder. Blåveis hadde jeg ikke sett før jeg ble voksen og flyttet til østlandet, men her er det mye av den også. Gulveisen er mer sjelden, men i Bærum er det på enkelte steder mye av den, og den er valgt som Bærums kommuneblomst.
Gulveisen er den siste til å dukke opp om våren av disse tre, men i år fant jeg de første allerede 21. april - i Kjaglidalen.
Fine er de, alle tre.
Hvitveis og gulveis tilhører slekten Anemone, som kommer fra gresk anemos (vind) er det fordi kronbladene så lett blåser av?
Blåveis tilhører slekten Hepatica. På engelsk heter den Liverleaf fordi bladene er leverformet. Den er blitt brukt mot leverplager.
På svensk kalles "veisene" sippor (vitsippa, gulsippa, blåsippa). Danskene bruker slektsnavnet anemone (hvid, gul og blå anemone). På norsk er det også vanlig å kalle dem symrer (kvitsymre, gulsymre, blåsymre) - de varsler sumar!
søndag 22. april 2007
Tysbast - Daphne mezereum
Tysbasten blomstrer!
Når tysbasten blomstrer er våren i gang! Denne lave busken er ikke alltid lett å oppdage, men når jeg leter på riktig sted tidlig på våren kan jeg være heldig å se den i underskogen. Den blomstrer på bar kvist med små grupper nydelige rosa blomster og har en fin bladdusk i toppen. Den er giftig og det sies at den er blitt brukt for å drepe rovdyr som ulv. Den er også kjent fra folkemedisinen - både bark, rot og bær ble brukt. Bl.a. ble den brukt som avføringsmiddel, og mot en rekke plager og sykdommer som ormebitt, gikt, hudsykdommer, lus, skabb, innvollsorm, byller, tannverk, magesmerter.
Denne tysbasten fant jeg i Kjaglidalen.
Når tysbasten blomstrer er våren i gang! Denne lave busken er ikke alltid lett å oppdage, men når jeg leter på riktig sted tidlig på våren kan jeg være heldig å se den i underskogen. Den blomstrer på bar kvist med små grupper nydelige rosa blomster og har en fin bladdusk i toppen. Den er giftig og det sies at den er blitt brukt for å drepe rovdyr som ulv. Den er også kjent fra folkemedisinen - både bark, rot og bær ble brukt. Bl.a. ble den brukt som avføringsmiddel, og mot en rekke plager og sykdommer som ormebitt, gikt, hudsykdommer, lus, skabb, innvollsorm, byller, tannverk, magesmerter.
Denne tysbasten fant jeg i Kjaglidalen.
mandag 16. april 2007
Grankongler
Gran igjen - grankongler denne gang. Vi har vært velsignet med store mengder kongler dette året. Det skal sterk rygg til for å bære gode dager, heter det, men grantrærne har klart seg under vekten av denne gode børa.
Nå er det blitt vår og granfrø dekker stedvis store områder. De var godt synlige på snøen i påskeferien. God mat for noen - andre frø skyter forhåpentligvis nye skudd etter hvert.
Gode fotomotiv er det i alle fall - i frost og sol.
Konglebildene mine på flickr
Abonner på:
Innlegg (Atom)